Romanen Lucie av Amalie Skram ble utgitt i 1888 og er en tematisering av klasseskiller, og av samtidens seksualmoraldebatt. Hovedpersonene er advokaten Theodor Gerner og hans kone Lucie. Lucie var en attraktiv og seksuelt erfaren kvinne som hadde vaert danserinne og Gerners elskerinne for de to giftet seg. Gerner er eldre enn Lucie, og er en rik enkemann.
Romanen skildrer begge hovedpersonene som bundet av sine forutsetninger. Deres klassebakgrunn, erfaringer og forhistorie gjor det vanskelig for dem a mote hverandre. Gerners sjalusi mot Lucies fortid er en drivkraft gjennom romanen. Hvordan hennes livskraft kues er et annet motiv. Lucies historie er en tragisk historie om fallet ned fra den velstand og lykke hun hadde oppnadd. Etter en krangel rommer hun fra hjemmet, og blir overfalt og voldtatt ute i byen. Da hun senere i barselseng foder et barn som har den samme foflekk som voldtektsmannen, blir hun hysterisk og dor fire dogn senere.
Spraklig varierer Skram talemalet mellom de forskjellige personene: Fra dannet overklassesprak til Vikamal (Oslodialekt.)

Forbedret versjon med okt skriftstorrelse.